Gulroten som slanker staten

Kritikken har haglet mot regjeringen etter at statsbudsjettet ble lagt frem mandag forrige uke. Lykkeforsker Ragnhild Bang Næss kunne under NRK Debattens sending tirsdag kveld forrige uke fortelle at nordmenn er mer stresset, mer bekymret og mindre lykkelig enn de andre landene i Norden. 

Parallelt med dette møter vi helsekøer som øker, høyeste sykefravær på 15 år, en eldrebølge som krever milliarder mer i statsbudsjettet hvert eneste år, og 600 milliarder til forsvaret langt inn i 2030-årene. 

Det betyr at politikere må prioritere annerledes og langt hardere fremover. 

Debatten om offentlig pengebruk har handlet om tvangskutt, og det er sjelden politisk enighet om nøyaktig hvilke kutt man burde gjøre, og hvem kuttene skal gå utover.

Offentlig sektor er gjerne de som får beskjed om å kutte først. Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen hos ledere og ansatte i offentlig sektor som hvert år møtes med 

pålagte nedskjæringer politikere med ulike prioriteringer. 

Bonusordning for offentlige ansatte. 

Ta for eksempel domstolene, hvor det jobber omtrent 2000 mennesker. I budsjettet for 2024 er det satt av 3,2 milliarder kroner. Med ABE-reformen på 0,8 prosent kunne man maksimalt fått 25,6 millioner kroner i kutt i året hos den dømmende makt. 

Hva om for eksempel domstolene får en bonusordning og heller kutter 50 millioner, men velger å dele ut 15 millioner til sine ansatte? 

Da sitter hver ansatt igjen med 7500 kroner mer i året, mens staten kutter 9,4 millioner mer i domstolene enn med tvangskutt. 

Ordningen med lønnsbonus er et målbart mål. Samtidig løser det en helt sentral del av offentlig pengebruk: at organene må bruke de pengene de får. For om de ikke bruker pengene sine, svarer politikerne med nådeløse kutt til det nivået de faktisk bruker, selv om det er en positiv bruk av skattepenger. 

Sløs eller bli arveløs.

Denne absurde måten å tenke økonomi på er helt fjern fra et bærekraftig perspektiv. 

Kappløpet om sløsing av penger man ikke trenger er ikke god bruk av skattepenger, og har heller ikke ført til gode politiske løsninger. 

Ved å innføre en bonusordning, skaper man et insentiv for at ansatte jobber mer effektivt, samtidig som ledere slipper å bekymre seg for neste års kutt fordi regnskapet går i stort pluss. Lønnsbonusordningen er en enkel måte å møtes på tvers av partigrensene om statens fremtidige pengebruk. 

Det skader i alle fall ikke å teste det ut.