Statskleptokratiet

Filosofen Peter Sloterdijk kalte Tyskland et statskleptokrati, og satte i gang en omfattende og giftig debatt blant intellektuelle om overdrevent skattetrykk og halvsosialisme.

Mens resten av verden lurer på om Tyskland vil og kan redde euro-samarbeidet, har tyske filosofiprofessorer og intellektuelle i halvannet år diskutert en rekke overordnede spørsmål knyttet til skatt og demokratisk omfordeling av samfunnets goder. Diskusjonen har til tider vært fornøyelig avislesning. Den har vært ført med en vilje til giftighet som vi i Norge bare antydningsvis kjenner fra TV-debatter. I det seneste innlegget er temperaturen imidlertid vesentlig lavere,(1)  og det tyder på at debatten nå er avsluttet - eller i hvert fall nærmer seg den skumringen som ifølge Hegel er det rette elementet for Minervas ugle. Det er med andre ord tid for en oppsummering.

Debatten startet i juni 2009 med Peter Sloterdijks artikkel ”Die Revolution der gebenden Hand”,(2) en munter og polemisk refleksjon over eiendomsrettens historie som bygger opp under forfatterens kritikk av dagens offentlige forbruk. Kampen for sosial utlikning er ifølge Sloterdijk et moderne sisyfos-prosjekt som finansieres gjennom en respektløs lånepolitikk (”samtidens utplyndring av fremtiden”) og ved hjelp av en overdreven beskatning av de produktive samfunnslagene.