Studentene ved NTNU mener arkitekturopprøret fortsetter

De tre studentene har akkurat bestått sine masteroppgaver i arkitektur ved NTNU. Karl Fredrik Honningsvåg presenterte et alternativt, klassisk bygg til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. 

Sigurd Randby og Elise Skeide Vibe tegnet sammen et prosjekt som foreslo en estetisk rehabilitering av et typisk kommunehus..

Dette er det andre kullet med arkitektstudenter ved NTNU som leverer masteroppgaver innenfor et klassisk formspråk. Da forrige kull på tre studenter bestod våren 2024, var det første gang noe slikt skjedde ved i Norge. 

Tradisjonen tro, stilte studentene ut sine arbeider i forbindelse med sin uteksaminering.

– Det spesielle var at ingen professorer ba oss forklare hvorfor vi tegner klassisk. Det ville de gjort for to år siden, sier Sigurd Randby. 

Både studenter, sensorer og andre interesserte besøkte utstillingene. Honningsvåg sier han fikk både positive og negative reaksjoner:

– Mange reagerte positivt på at alt var tegnet for hånd. De som var negative trakk frem dimensjonene, og mente jeg burde vært mer ydmyk i prosjekteringen.

Fortsetter med full kraft

Det har vært skrevet mye om gruppen med klassiske studenter ved NTNU. De representerer det mest håndfaste uttrykket for den folkelige bevegelsen Arkitekturopprøret, som har reagert på ensrettede og triste by- og bygningsmiljøer. Sagt mer intellektuelt, er det snakk om et opprør mot modernismen som stilretning, som har vært dominerende i åtti år.

Studentene har organisert seg i studentforeningen Akantus, som gir flere studenter mulighet til å utforske klassisk formspråk. En av professorene på NTNU, Branko Mitrovic, har kompetanse innen denne retningen og har undervist gruppen med klassisk-orienterte studenter.

– Akantus fortsetter med full kraft. Jeg var bare del av den første bølgen, sier Honningsvåg.

Branko Mitrovic sier han opplever stor interesse for den klassiske bølgen også fra mennesker innen andre kunstsjangre. Det samme sier Honningsvåg, som viser til at suksessen med Nerdrum-serien på NRK og hvordan det tilsier en ny tidsånd for tradisjonalistisk kunst. 

– Det skjer noe i flere kunstretninger nå, de gamle autoritetene står litt for fall, sier han.

Ønsker flere plasser

– Dersom vi skal tenke bærekraftig arkitektur må vi tenke estetikk. Ellers tar ikke folk vare på bygningene, sier Randby.

Elise Skeide Vibe viser til at man ikke lenger kan stå inne for å rive bygninger. Mye som er bygget i dag gjør ikke steder bedre – noe hun mener de burde, og det er ikke åpenbart at alle bygg er noe som burde tas vare på før man kan vise hvordan. 

– Ser man viktigheten av å lage vakre og behagelige omgivelser, kan vi skape bygg som vi har lyst til å ta vare på, sier hun.

Selv om NTNU er unikt i Norge ved å faktisk tilby noe undervisning i klassisk formgivning, mener de det fortsatt er store stengsler. Det gjelder både plassbegrensninger på stillingene ved det klassiske kurset Branko Mitrovic leder, og holdninger blant andre kursansvarlige. 

I høst signerte 170 studenter (rundt 40 prosent av studentmassen) ved NTNU et opprop om flere plasser til det klassiske emnet, men instituttet har vært avmålte i sin respons.

Det er fortsatt utbredte modernistiske holdninger, slik som at bygninger skal bedømmes etter «narrativ» og ikke skjønnhet. 

– Jeg blir forvirret av dette veldig akademiske språket. Det virker å ligge en moralsk antagelse her om at det klassiske er feil. Samfunnsoppdraget burde ikke være å lære et språk som tilsier at arkitekter forstår bedre enn vanlige folk.

Elise Skeide Vibe sier hun stusser over hvordan mange arkitekter virker å være uvillige til å diskutere deres arbeid etter premissene de selv har lagt.

– Spørsmålet er om det er våre premisser i oppgaven som gjør det vanskelig å snakke om, eller om det er faget som er litt fastlåst. Vi opplever at sensorene snakker om alt annet enn det som faktisk er tegnet.

– Vi prøver jo å invitere til en diskusjon om hvordan noe ser ut, sier hun.

Vil en dag returnere til Norge

Branko Mitrovic er stolt over masterstudentene som nå er ferdige. Han mener dette bare er begynnelsen. Tendensen er likevel merkbar, sier han:

– Det er definitivt en bølge. Og hvis jeg skal dømme ut fra interessen fra de yngste studentene, er dette bare begynnelsen.

Også Randby er optimistisk og mener det er blitt skapt et levedyktig klassisk miljø ved NTNU.

Han forsøker for øyeblikket å lande en jobb ved et arkitektkontor i Berlin, som også arbeider tradisjonalistisk. Det samme gjør Honningsvåg, som skal til det kjente Patzschke-kontoret, også i Berlin.

Begge håper de å skaffe seg tilstrekkelig erfaring til en dag å kunne returnere til Norge og bygge videre på den klassiske bølgen. 

Vibe flytter til Fredrikstad og håper å komme i kontakt med både kontorer og mennesker som vil jobbe videre med alternative bevaringsstrategier.

Honningsvåg peker på at han nå blir kontaktet av arkitektkontorer som ønsker foredrag om klassisk stil, fordi det er «endringer i markedet» nå. 

– Jeg håper det er mer enn vannstandsøkning enn en bølge, sier han håpefullt. 

(Studentforeningen Akantus og Branko Mitrovic var vinnere av den nystartede Ny Norsk Kulturpris for 2024, hvor Alexander Z. Ibsen er styremedlem)