Illustrasjonsfoto: Pixabay.
Barn og mødre til salgs
Debatten om kunstig befruktning og surrogati er vridd til å handle om emosjonelle, praktiske forhold mellom foreldre og barn. Men det handler om gener.
Debatten om eggdonasjon er brennhet. Aftenposten har på lederplass fastslått at kjernen i et foreldreskap ikke er DNA, og denne uken fastslo avisen at det er et flertall i befolkningen for surrogati. I debatten er det blitt diskutert om barn trenger én eller to foreldre, av ulike eller samme kjønn. Det er referert til forskning som viser at barn som er blitt til ved kunstig befruktning (sæd- eller eggdonasjoner) eller surrogati, har en like god oppvekst som andre.
Kanskje er DNA uvesentlig i forholdet mellom foreldre og barn. Men hvorfor er det da slik at der barnløse ikke selv bidrar med sædceller eller egg, kan de velge blant donorer: Høyde, hårfarge, sykdomsdisponering og utdanningsbakgrunn hos donor er kriterier som settes. Plutselig er det igjen et spørsmål om DNA – ønsket om barn med «det rette» genetiske materialet.
I følge Unicef er det over 130 millioner barn som vokser opp uten foreldre i utviklingsland. Disse får svært begrenset skolegang og veiledning. Det er ikke uvanlig at par i den rike delen av verden velger å adoptere fra utviklingsland. Enten på grunn av at de ikke selv oppnår graviditet, eller også fordi de kun ønsker å gi et barn mulighet til å vokse opp med støtte og trygghet.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
