Hvorfor debatten om debatten vil fortsette

Det er ikke bare i Norge at debatten om innvandringsdebatten engasjerer.

Også i andre land skjer svært mye av debatten om innvandring uten at det er lett å få grep om hva slags eventuelle regelendringer som diskuteres, om det i det hele tatt er noen. Og om regelverket skulle bli justert litt hit og dit, merker ikke vanlige velgere noen endringer fra dag til dag. Derfor er det de politikerne som best evner å overbevise innvandringskritiske velgere om at de deler deres bekymringer, uavhengig av hva som skjer med politikken, som skaper størst entusiasme.

I Tyskland som i Norge

I Tyskland finnes det for eksempel et politisk parti som i likhet med Sylvi Listhaug er glad i å lage plakater med spissformuleringer på Facebook. Går man inn på siden deres, kan man finne slagord som «uansett i hvilken form hører ikke islam til Tyskland». Man får vite at partiet er mot multikulturalisme og tar sterk avstand fra retusjering av kristne symboler i offentligheten. Innvandrere har å tilpasse seg våre regler og verdier, heter det. En favoritt som jeg etter beste evne har prøvd å oversette fra en omstendelig tysk formulering, lyder: «Den vanlige tenkemåten fra eurokrat-romskipet viser seg hos Juncker, som bommer milevis på realiteten i medlemslandene».

Partiet bak Facebook-siden er ikke høyrepopulistene i Alternative für Deutschland, men kristendemokratene i CSU, et parti som ville blitt omtalt som høyrepopulistisk hadde det ikke vært for at de har regjert i Bayern uavbrutt siden 1957, har tilslutning fra rundt femti prosent av velgerne der, og er Angela Merkels faste samarbeidspartner i regjering. Som fanebærere for sørtysk småborgerlighet har CSU likevel en mer konservativ profil enn Angela Merkels CDU. Forrige uke var det den nevnte uttalelsen om at islam ikke hører hjemme i Tyskland, som skapte splid innad i den nyetablerte regjeringen. Høres det kjent ut?