Venstres stille krise

Krisen i Venstre er reell og akutt: På Norstats februarmåling er partiet nede på 1,8 prosent – og gjennomsnittsmålingene hos pollofpolls er bare litt bedre, med 2,6 prosent. Det er historisk sus over krisetallene: Det er på nivå med Venstres katastrofale valgresultat i 1973 – med 2,3 prosent – etter partisplittelsen over EF-spørsmålet på Røros. Da fikk rett nok den andre fløyen – Det nye folkepartiet – 3,4 prosent, i tillegg til en del borgerlige felleslister der Venstre var med.

Samtidig har Venstre en pågående lederkrise: I Ipsos’ partiledermåling for februar gir bare 16 prosent av Venstres egne velgere tommelen opp for Trine Skei Grande. Utenfor partiet er det bare halvparten av det igjen som mener hun gjør en god jobb.

Likevel er det ingen lederstrid i Venstre – til tross for at flere medier har forsøkt å finne eller konstruere en. Ifølge flere sentrale kilder i partiet som Minerva har snakket med, er den siste tidens kriseoppslag et resultat av en mer langvarig, stille krise i Venstre med dypere røtter enn personkamp.