Hvorfor Ukrainas offensiv gir mening

Ukrainas Kursk-offensiv fortsetter. Stadig flere russiske soldater overgir seg og blir tatt til fange. Sivilbefolkningen i Kursk-regionen rømmer, og naboregionen Belgorod har også igangsatt evakueringer. Russiske kjøretøy, tanks og angrepshelikoptere blir enten ødelagt eller gjort krav på. De ukrainske brigadene rykker stadig dypere inn i Russland. I tillegg skårer Ukraina enkle poeng i sosiale medier, med bilder av russiske flagg som erstattes med det ukrainske. 

En vitamininnsprøytning i Ukraina. Og muligens et forsøk på å endre narrativet om krigen i Vesten. Offensiven står også som et bevis om at krigens gang er uoversiktlig, går i bølger og er langt fra forutbestemt. 

Operasjonen virker (så langt) nøye planlagt og fornuftig gjennomført. Vi vet lite om akkurat hvordan den har foregått, med unntak av hva ulike Telegram-kanaler kan rapportere om. Mesteparten av dem er russiske, ukrainerne holder nemlig kortene tett til brystet. Vi vet så godt som ingenting om hva som vil skje videre. 

Vi burde derfor se operasjonen inn i konteksten av det som etter sigende vil bli en langvarig krig.

Ut av vranglås? 

«Moskvas vindu for maksimal fremgang er i ferd med å lukke seg. I løpet av de kommende månedene, etter hvert som russisk momentum avtar, vil Ukraina forberede seg, omgruppere og være på utkikk etter muligheter. Suksess er aldri sikkert i krig, men Ukraina vil være bedre posisjonert i 2025 enn det har vært i år til å frigjøre territorium og overbevise Russland om at kostnaden ved krigen ikke er verdt det.» skrev Mick Ryan ved CSIS, i Foreign Affairs 8. august. 

Teksten ble publisert samtidig som Kursk-offensiven virkelig begynte å materialisere seg. Ryan argumenterer for at Ukraina må finne en ny formel for å vinne krigen, og at de er nødt til å bli mer offensive. Han peker på at Ukraina er nødt til å angripe strategisk, der de finner svakheter hos Russland, for å hindre at krigen kun handler om kvantitet. 

Ukraina har utvilsomt lykkes med å finne et svakt punkt hos russerne, grensen til Kursk kan nesten omtales som ubemannet. Reaksjonen fra russisk hold har vært svak, kaotisk og dårlig organisert. De ukrainske styrkene har blant annet ødelagt en rekke konvoier med kjøretøy ved å hacke seg inn på russiske veikameraer, de har overrumplet russiske forsterkninger, de skal ha fått luftherredømme i Kursk-regionen ved bruk av nye droner (ubekreftede rapporter peker også på tilstedeværelse av ukrainske kampfly) og de ser ut til å teste nye taktikker for fremgang. 

Ukrainerne har også angrepet flere flybaser langt inne i Russland. Det har de mulighet til etter at amerikanerne ikke lenger nekter dem angrep på russisk jord. Disse angrepene er strategisk viktige for å gå etter russiske glidebomber, som har vært viktige i den russiske fremgangen i Donbas.

Så langt er offensiven en suksess. Militærbloggeren Phillips O'Brien skriver på sin Substack at Ukrainas tidligere forsvarsminister har listet opp fem mulige målsetninger for offensiven: 

1. Å avlede russiske styrker fra andre fronter, spesielt nær Kharkiv.

2. Å demonstrere for russerne at de har en ubeskyttet grense og er ute av stand til å forsvare seg, for å avskrekke ytterligere angrep og åpning av nye fronter.

3. Å vise verden at den russiske hæren, selv med en halv million soldater i Ukraina, er svakere enn de tror.

4. Å teste nye taktikker for utvidet bruk senere i krigen.

5. Å ta initiativet fra russerne og svekke deres moral.

Se heller ikke bort i fra at presidentvalget i USA også gjør at Ukraina føler et behov for å løfte moralen.

Disse fem målsetningene samsvarer i stor grad med det Ryan argumenterer for i Foreign Affairs. Flere av disse målene må også sies å være oppnådd allerede. Om Russland vil frigjøre tropper fra andre områder er dog høyst usikkert, særlig fra Donbas. Det er muligens også det viktigste punktet. Så langt har det blitt rapportert at Russland har benyttet seg av grensevakter og purunge soldater i Kursk, muligens uten noen form for trening. Soldater det ikke har vært mulig å stå imot med.

Etter hvert som ukrainerne rammer flere regioner, og de sivile opplever krigen tett på, kan det likevel være umulig for Kreml å ikke flytte på soldater. Det vil komme helt an på hvor lenge Ukraina fortsetter å presse. 

Veien videre

Hva som vil skje videre er som sagt uvisst. Krigen har de siste seks månedene vært i favør av Russland, det samme har mediedekningen vært. Samtidig som defaitistene har erklært Ukrainas sak som håpløs, har ukrainerne forsvart territoriet med nebb og klør. Den russiske fremgangen siden januar har kostet om lag 180 000 russiske menneskeliv, ifølge vestlig etterretning. Ukrainerne har også gjort strategiske operasjoner, mot blant annet Krym og Svartehavsflåten. Nå øker operasjonene i omfang. 

Alt i alt ser ukrainerne ut til å forsøke å svekke den russiske stridsevnen. Noe de håper kan ha implikasjoner i Donbas, der krigen står på som verst. Det er uansett fornuftig å være innstilt på at Kursk-offensiven vil ha liten innvirkning på krigen, uansett om den styrker Ukrainas posisjon. Russerne presser fortsatt på i Donbas, selv om det er rapportert at intensiteten i de russiske angrepene har avtatt minimalt. 

Hvilke rapporter som stemmer, hvor mye offensiven tjener Ukraina strategisk og hva som vil skje videre er stadig skjult i krigens tåke. En melding Ukraina uansett har sendt til Vesten er at de kan få til mye når de først får nok våpen.