Lære ved å gjøre

Minervas Pål Mykkeltveit skrev forleden at han ikke hadde hatt det minste bruk for sin mastergrad i filosofi i arbeidslivet, under tittelen ”selvsagt er humanister ubrukelige”. Det er ikke så rart at det provoserte universitetslektor Andreas Holmedahl Hvidsten, som svarte i går.

Nå tror jeg nok at Mykkeltveit gikk noe langt. Noe har han nok plukket opp som han har hatt nytte av senere. Men jeg bet meg spesielt merke i Hvidstens argumentasjon for å bevise denne nytten:

”Still deg selv tre spørsmål: Er du en flinkere, mer reflektert person i dag? Kan du gjøre ting i dag, for eksempel skrive en lengre avhandling om et komplisert tema, som du ikke kunne gjøre før? Skyldes denne forskjellen i noen som helst grad det faktum at du har tilbrakt flere år med intensivt intellektuelt arbeid?”

Dette er juks. Hvidsten setter opp fire-fem år med studier mot absolutt ingenting, som om disse årene ellers ville vært tilbrakt i koma. Alternativet til å studere er for de aller fleste å jobbe. Og i mange jobber lærer du svært mye, både faglig, men også i form av andre ferdigheter. Fra det helt banale – som å møte opp når du skal, holde avtaler og frister, til å skrive slik at folk forstår.

Siden han bruker seg selv som eksempel, la meg gjøre det samme. Jeg har ingen høyere utdanning, hvis man da ikke regner med Forberedende, som jeg tok i militæret.