Vemod

Det er snart 60 år siden Lars Roar – om det for anledningen tillates at Minerva er på fornavn med sin gamle redaktør – grunnla Kvartalsskriftet Minerva. Med det fremholdt han en konservativ arv i norsk samfunnsliv med brodd både mot liberalisme og sosialisme, og brakte utenlandske tenkere inn i norsk samfunnsdebatt. Ikke minst gjenopplivet han idealet om en prepolitisk, intellektuell samtale – grunnleggende politisk interessert, men like grunnleggende ikke partipolitisk determinert. Han gikk videre til å bli stortingsrepresentant, kulturminister og en offentlig intellektuell.

Andre steder vil det bli skrevet om hans betydning både som tenker, som biograf og som kulturminister ansvarlig for opphevelsen av NRK-monopolet. For Minerva er Lars Roars betydning mer umiddelbar: Uten hans virke ville dagens Minerva neppe eksistert, og i hvert fall ikke sett ut som det gjør – ikke bare fordi tradisjonen både inspirerte og forplikter, men også fordi Lars Roar ble en viktig veileder for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som gjennom mange år var sentral i å forme dagens Minerva. Det var helt naturlig, ikke bare fordi Lars Roar var en person som satte pris på at slekt følger slekters gang, men også fordi han var levende opptatt av nye ting som rørte seg.

Og han fortsatte å utvikle seg, hele tiden – men forble alltid konservativ, og alltid i dens liberale, norske variant. De som trodde at Lars Roar kunne plasseres i en bås, tok stadig feil. Han ble alltid fremholdt som det fremste eksempel på den kultiverte konservatismen, men når venstresiden prøvde å definere hva den bestod i, tok han ofte til motmæle. Han tok til orde for endret sidemålspolitikk, i lys av et nytt forhold mellom de to variantene av norsk, og i lys av innvandringen. Da Morgenbladet ringte ham for å høre om hans syn på styrking av frie teatergrupper på bekostning av institusjonene – man ser for seg at de ønsket å finne en konservativ som sa at dette var kulturvandalisme – svarte han at litt endring og eksperimentering var av det gode. Da Klassekampen kjørte en serie om folkelig konservatisme, advarte Lars Roar mot en konservatisme som var redd for endring.