– Ytringsrommet er mindre fleksibelt og stivere enn før

I sommeren har debatten om ytringsfriheten rast rundt Ytringsfrihetskommisjonen og sløseriombudsmannen. Denne uken gikk kunstneren Natasja Askelund ut i Stavanger Aftenblad og fortalte om all hetsen hun mottok etter å ha skrevet kommentaren Angsten for å snakke høyt. I kommentaren skrev hun om angsten for å ha feilaktige meninger, noe som i verste fall kan føre til at en ikke får stipend eller plass på utstillinger. Responsen lot ikke vente på seg. I Stavanger Aftenblad forteller hun at hun ble kalt alt fra rasist til høyreekstrem og homofob. Til slutt stengte hun Facebook-kontoen.

Vi lever også i en tid med mye fokus på woke. Hva er lov å si? Hva er ikke lov? Det snakkes om krenkelseshysteri. Summen av faktorer fikk Minerva til å stille seg spørsmålet: er offentligheten innskrenket, og i tilfelle hvordan slår dette ut? Er det noen tema en bør holde seg unna, og hvordan påvirket dette arbeidet til aktører i offentlig debatt? Det finnes mange grupper en kan spørre, men valget falt på avistegnerne. Bak de stadig færre tegningene i avisene befinner det seg skarpe samfunnsobservatører, som også er kunstnere. De kan raskt trakke noen på tærne, noe som også kan være del av jobben de har. Hvordan opplever de at offentligheten endrer seg? Hvilke konsekvenser får dette for tegningene? Hva med ytringsrommet? Blir tegningene daffere? Må noen tema unnvikes? Hva med woke? Hets? Er det skummelt å være frilanser?

Men før vi i de neste to sakene snakker med avistegnerne, skal vi snakke med en retoriker, nærmere bestemt Jens Kjeldsen, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Kjeldsen kan mye om offentlig og politisk kommunikasjon. Han er også dansk, noe som gjør at en, basert på antagelser, eventuelt fordommer om frittalende dansker, forventer seg litt direkte uttalelser.