For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Etter åtte år som hovedstadens øverste politiske leder måtte Raymond Johansen overrekke nøkkelkortet til byrådslederens kontor i Rådhuset til Høyres Eirik Lae Solberg i oktober.
Etter et brakvalg som ga Arbeiderpartiet 32 prosent i 2015, gikk det gradvis nedover for partiet i 2019 og 2023. Raymond var – og er – likevel byens mest populære politiker, og mottok nesten 3500 «slengere» fra andre partiers velgere i årets lokalvalg, milevis foran Sirin Stav på andreplass med 711. Han var en tydelig byrådsleder som særlig huskes for styringen av hovedstaden gjennom pandemien.
Johansen hadde gjort det klart på forhånd at han ikke ønsket å fortsette som opposisjonspolitiker på heltid i Oslo. Da valgresultatet sammenfalt med Jonas Gahr Støres omrokkeringsplaner for regjeringen, var det derfor flere i Arbeiderpartiet som tok til orde for at Raymond måtte få plass ved Kongens bord.
«Det er viktig at Raymond er en del av regjeringen. Han er en synlig Oslo-politiker og svært godt likt av mange. Han er også godt forankret i partiet og bør få en synlig post i regjeringen», sa leder i Alna bydelsutvalg Mari Morken (Ap) til Aftenposten sist måned. Lignende beskjeder kom fra partiets bydelsutvalgsledere på Grorud, Stovner og Bjerke. Oslo Aps leder, Frode Jacobsen, og en rekke andre partifolk kastet seg også på for å få Johansen inn i regjering.
Den bokaktuelle tidligere statsråden Thorbjørn Berntsen er også klar på at Raymond – som det for ordens skyld bør understrekes at er Berntsens nevø – burde vært i regjering etter nederlaget i Oslo. I samtale med biograf Hans Olav Lahlum i samtaleboken Hva skjedde – og hva skjer? sier Berntsen:
«Raymond er jo ifølge målingene Oslos klart mest populære politiker og kunne etter avgangen som byrådsleder ha løftet regjeringen. Jonas burde selvsagt tatt ham med.»
Med sin solide bakgrunn som partisekretær og to omganger som statssekretær i Utenriksdepartementet fremsto det naturlig at Raymond for eksempel kunne erstatte den skadeskutte Anniken Huitfeldt som utenriksminister. Kandidaten selv valgte ikke å kommentere mulighetene for å bli statsråd i mediene. Posten gikk som kjent til Espen Barth Eide, mens Raymond ble ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Da Johansen denne uken gjestet podcasten Tojes time, stilte programleder Asle Toje spørsmålet rett ut:
«Hvorfor sitter ikke du i regjering nå? Det var et kommunevalg. Velgerne sa sitt, men du kjempet som fanken. Ingen kan anklage deg for ikke å drive valgkamp. Så kommer det en stor omstokk i regjeringen. Jeg er jo ikke en ekspert på det, men jeg ville tenkt at det å hente inn en person med din erfaring fra partiet og fra politikk, at det ville være en gyllen mulighet til å gi deg en post. Ville du ikke?
«Statsministerens privilegium er å stille spørsmålet, og mitt privilegium er å svare på det spørsmålet. Det spørsmålet kom ikke, så det er jo mitt privilegium ikke å svare på det», var svaret fra Johansen.
Han fortsatte med å erkjenne hvor vanskelig det er å sette sammen en regjering, «så det tar jeg til etterretning».
Per nå ble det ingen ny runde i regjering for Johansen, men det vil komme en tid etter Jonas, og selv om Tonje Brenna i dag seiler frem som partiets kronprinsesse, trekker synsere stadig frem Raymond som en het kandidat til å lede Arbeiderpartiet i fremtiden. Tojes neste spørsmål kom på vegne av hans mor: Kommer vi noen gang til å se Raymond som statsminister?
«Nei, det vil vi ikke», svarte Johansen kontant.
«Er du sikker?», insisterte Toje.
«Det er jeg sikker på.»
At han kan komme til å returnere til politikken en gang i fremtiden, avviser Raymond likevel ikke:
«Nå er jeg så heldig å få anledning til å få meg noen nye utfordringer igjen. Så det ser jeg frem til. Å spå om fremtiden og livet, det er ikke lett.»