Enkeltmenneskets rett til selv å velge

Forrige uke skrev Drammen KrFs Sara Tellefsen i Minerva om forliket som Ap, SV og Frp inngikk om liberaliseringer i bioteknologiloven. Hennes innlegg synes å være et forsøk på å formidle motstand mot alt som ikke er naturgitt. Motstand mot nye ideer, ny teknologi og løsninger til det beste for enkeltmennesker. I motsetning til Tellefsen mener jeg at vi skal omfavne ny teknologi. Jeg skal forsøke å gjøre rede for hva bioteknologiforliket faktisk innebærer, og hvorfor det bør være en selvfølge at endringene trer i kraft.

Først og fremst handler det om muligheter. I dagens bioteknologilov er det samfunnet og teknologien anno 2004 som er lagt til grunn. Uten sammenligning forøvrig, mye har skjedd på 16 år: I 2004 var det en stor teknologisk sensasjon at man kunne lagre hele seks sanger på mobiltelefonen. I 2004 fant det dramatiske Nokas-ranet sted i Stavanger. I 2004 ble Gmail banebrytende da de tilbød én GB lagring. Siden den gang har samfunnet møtt store teknologiske utviklinger. Da er det riktig at lovverket følger etter. Det er nettopp det dette forliket gjør, innenfor et område hvor valgene som tas bør være tatt av familiene selv.

Eggdonasjon og assistert befruktning for enslige er likestilling

Eggdonasjon burde blitt lovlig for lenge siden. For det første har sæddonasjon vært tillatt i mange tiår. Det er ingen prinsipiell forskjell på at en mann donerer sæd og at en kvinne donerer egg. Begge deler kan bidra til at ufrivillig barnløse kan få oppfylt drømmen om å få egne barn. Det er på tide at kvinner får den samme retten til å bestemme over egen kropp som menn har. Det vil være en forutsetning at barnet kan kjenne sitt biologiske opphav, dersom barnet selv ønsker det.

Videre vil det bli lovlig å gi enslige kvinner assistert befruktning. I dag er det kun lov å gi dette til kvinner i parforhold. KrF synes å mene at kvinner ikke kan være gode mødre med mindre det også finnes en far. Dersom valget står mellom assistert befruktning i helsevesenet og assistert befruktning ved et «one night stand» på byen, så vil jeg anta at førstnevnte kanskje er det tryggeste valget – men dette skal selvsagt være opp til hver enkelt å bedømme selv.

Lagring av ubefruktede egg

Nå blir det lovlig å lagre ubefruktede egg. Kvinner kan fryse ned eggene sine, for så å hente dem opp med assistert befruktning senere. Alle kvinner har et begrenset antall egg. For å være sikker på at drømmen om barn kan bli en realitet er denne lovendringen vesentlig. For noen er det livssituasjonen og karrieren som er grunnlaget for dette valget. For andre er det sykdom. Uavhengig av hva som er grunnlaget handler dette om å anerkjenne moderne teknologi, og ta det i bruk til det beste for kvinner flest.

Frihet til å ta egne valg

Forliket inneholder mange viktige liberaliseringer som sikrer kvinner nye valgmuligheter. NIPT-test og tidlig ultralyd gir mulighet til å få mer informasjon om fosteret og svangerskapet. Ikke fordi det er en selvfølge at alle som bærer frem syke fostre skal ta abort, men fordi mer informasjon gir et bedre grunnlag for å planlegge. Dersom et foster er sykt, har helsevesenet et spesielt viktig ansvar i å tydeliggjøre hvilke alternativer man som foreldre har. For mange vil ikke abort være et alternativ, og det skal respekteres på lik linje med de som velger å ta abort.

Noen alvorlige sykdommer, som for eksempel Edwards syndrom gjør at fosteret stort sett ikke overlever svangerskapet. Dersom fosteret overlever, lever de ofte korte og smertefulle liv. Ny teknologi gjør det mulig å gi denne informasjonen tidlig, men dagens lovverk stopper det. Gravide kvinner må i dag gå fire-fem måneder ut i svangerskapet før de får lov til å ta en fostervannsprøve, en prøve som i seg selv øker risikoen for spontanabort. Det kan erstattes med en helt vanlig, risikofri blodprøve. Nå sikrer vi at kvinnen selv kan velge hvorvidt hun vil ha denne informasjonen eller ikke.

Disse mulighetene finnes allerede, men for å benytte seg av dem må man reise til utlandet. Metoder som tilbys i andre land, og som der er akseptert som etisk og medisinsk forsvarlig, er ikke en del av det norske behandlingstilbudet. Jeg synes det er bedre at dette skjer i ordnede former her til lands, enn i utlandet. Det er helt greit at Tellefsen ikke ønsker å benytte seg av de mulighetene som finnes for å få barn, men det er trist at hun ønsker å nekte alle andre kvinner å ta det valget selv.

Jeg mener det er på tide at vi erkjenner at metodene finnes og benyttes, at vi kan la barna bli anerkjent og respektert og forstå at det finnes flere metoder for å skape et barn enn «den gode gamle måten». Det finnes åpenbart etiske og moralske avveininger som for mange er krevende. Samtidig bør det være opp til den enkelte familie å ta de valg som er riktig for seg, uten at staten skal sette en stopper for de valg man ønsker å ta. Det er ikke en menneskerett å få medisinsk hjelp for å få barn, men reell valgfrihet bør være det.

Les også innlegget fra Sara Tellefsen i KrF:

Liberalisering av bioteknologiloven er et opprør mot menneskehetens historie

Sara Tellefsen