For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
KULTUR
– Det virker som om kunstnerne er de som greier å forestille seg at verden kan snus på hodet
Komponist og forfatter Eivind Buene er skuffet over den politiske og byråkratiske klassens fantasi til å endre samfunnet.
Eivind Buene har en rekke utgivelser bak seg både som forfatter og komponist. Men da han skulle levere en tekst til Minervas moderne Dekameronen, skrevet fra sin nye koronahverdag, greide han ikke å formulere noe som helst på mange uker.
– Endringene i livsvilkårene var fundamentale. Samtidig var mye ved det samme for oss som sitter hjemme og skriver det meste av dagen. Jeg våknet hver morgen med en mild følelse av uvirkelighet.
Buene led ikke bare av skrivevegring, men også av lesevegring.
I teksten beskriver han følelsen av å gå bort til bokhyllen, se lenge og vel på en bok, for så å legge den tilbake:
– Kanskje handler det om at virkeligheten plutselig utmanøvrerte fiksjonen. For sånne som meg, som lever av å sitte og fantasere hele dagen, om tekster eller musikk, ble det en overdose uvirkelighet.
Så tok koronaehverdagen etterhvert form. I stedet for lesing og skriving, ble det snekring, graving i jorda, planting. Buenes bidrag til Dekameronen ble en koronadagbok, med nye betraktninger hver uke.
– Hvorfor tok teksten en slik retning?
– I begynnelsen var det fascinerende å oppleve hvordan fundamentale politiske dogmer ble avslørt, og hvor sårbare vi har blitt under høyrebølgens hegemoni de siste tiårene. Etterhvert ble jeg mer interessert i de eksistensielle implikasjonene, det rommet som har åpnet seg for å gjøre andre valg, som enkeltmennesker og som samfunn. Teksten er et forsøk på å spore denne bevegelsen.
– Tilbake til lese- og skrivevegringen. Hva kan litteraturen gi oss i en krise, og motsatt, hva kan en krise fremkalle hos deg som skriver litteratur?
– For meg er litteraturen en konstant, noe som alltid finnes der, krise eller ikke. Og litteraturens innsikter produseres langsomt. Det kommer sikkert et ras av koronabøker neste år, men Den Store Koronaboken må vi kanskje vente på i ti eller tjue år – og da er vi nok inne i helt andre problemer. Så for å få en praktisk kriseløsning må vi gå andre steder enn til bøkene.
Men det litteraturen kan, er å gi oss beredskap for at alt kan endres, tror Buene – og gi oss muligheten til å leve oss inn i hva som kan skje da:
– Det virker som om kunstnerne er de som virkelig orker å forestille seg at verden kan snus på hodet; den politiske og byråkratiske klassen har vist seg å ha forbausende lite fantasi når det kommer til muligheten for endring.
Les Eivind Buenes tekst her:
