Beundringsverdig av Michael Tetzschner å engasjere seg for frihetskampen i Iran

I et debattinnlegg i Minerva kritiserer Afshin Bagherpour den profilerte politikeren Michael Tetzschner for hans deltakelse i den iranske motstandsbevegelsen NCRIs årlige samling i Paris, og for mangel på bredere kunnskap om Iran. Han anklager også NCRI for en historie av vold, sekterisk kontroll og terrorisme.

NCRI er en paraplyorganisasjon bestående av flere organisasjoner og politiske skikkelser med ulike ideologier; både sekulære-religiøse og ateister. Alle er enige om en sekulær, demokratisk republikk med likestilling og fravær av dødsstraff og atomvåpenprogram. Folkets Mojahedin er den største organisasjonen med medlemskap i NCRI. NCRI fungerer som et eksilparlament hvorav 54 prosent av dets medlemmer er kvinner. Presidenten Maryam Rajavi er en kvinne som har fått støtte for sin plattform for et fritt og sekulært demokrati, 10-punktsplanen, fra over 4000 parlamentsmedlemmer fra den demokratiske delen av verden. Dette inkluderer et stort antall parlamentsmedlemmer blant annet i Norge, England, Frankrike, Italia og USA. Flere tusen parlamentsmedlemmer fra den demokratiske verden støtter også Mojahedins kamp mot Revolusjonsgarden (det Bagherpour kaller for vold), da presteregimet i Iran har stengt alle politiske veier for forandring.

Det er sant at Mojahedin sto på svartelisten til USA og EU for mange år siden, men de ble ikke fjernet fra listen på grunn av lobbyvirksomhet, som Bagherpour påstår, men på bakgrunn av at 20 domstoler i USA, EU, England og Frankrike slo fast at stemplingen ikke var riktig i sine rettslige kjennelser. Svartelistingen var altså en del av blidgjøringspolitikken med det iranske regimet. Motstandshelten Gunnar Sønsteby sa i møte med Maryam Rajavi i 2009 at det ikke overrasket ham at motstandsorganisasjonen var omstridt: «Det vil motstand alltid være, når man ønsker å snu et diktatur til demokrati.»

Faktum er at NCRI er regimets erkefiende og den mest organiserte motstandsbevegelsen i Iran. Over 100 000 av deres medlemmer er blitt torturert og henrettet av regimet. Sommeren 1988 ble 30 000 av dets støttespillere henrettet etter en fatwa fra regimets grunnlegger Khomeini. Terroristregimet bruker massivt med penger på å spre desinformasjon mot dem. Anklagene fra Bagherpour mot NCRI er ikke nye og er en kopiering av presteregimets propaganda mot bevegelsen i over 40 år.

Bagherpour skriver at han og høyresiden av norsk politikk har mye til felles. Dette er helt feil. Høyresiden (og venstresiden) av norsk politikk tror på demokrati og flerpartisystem. Mye tyder på at Bagherpour støtter Reza Pahlavi, sønnen til Irans tidligere diktator sjahen. Han har aldri tatt avstand fra farens diktatur. Sjahen i Iran, i likhet med øverste leder i dagens regime, satt med all makt livet ut. Pahlavi innførte et ettpartisystem i landet og gjorde Iran til en politistat. Enhver som var uenig, kunne velge mellom «fengsel eller å forlate landet». Amnesty International rapporterte om omfattende og systematisk bruk av tortur i Iran i denne perioden. Pahlavi hadde et veldig lite liberalt verdenssyn. Han hevdet blant annet at kvinner manglet talent og at det var derfor det ikke fantes noen kvinnelig Bach eller Michelangelo. Ikke engang en verdenskjent kokk har kjønnet kunnet oppdrive, påsto han.

Mange iranere mener at det er beundringsverdig at Michael Tetzschner fordømmer presteregimet på det sterkeste og tar avstand fra det tidligere diktaturet under sjahen. Han er ikke alene; flertallet av kollegaene på Stortinget, 4000 andre kollegaer fra Vesten, 125 tidligere presidenter og statsministre og 75 nobelprisvinnere gir også støtte til Maryam Rajavis plattform. En plattform som ønsker en sekulær og demokratisk republikk i fremtidens Iran, i harmoni med det internasjonale samfunnet.

Les også:

Ny kransekakefigur i Iran endrer ikke regimets karakter

Irans rolle i Midtøsten er ikke tilstrekkelig belyst. Norge bør legge til side naive forestillinger om at det kan finnes levelige kompromisser med diktaturer.

Michael Tetzschner