For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Mats A. Kirkebirkeland maler med bred pensel at «Den norske kirke plasserer seg til venstre for SV i Ukraina-krigen». Dette er en overskrift uten dekning.
Kirkemøtet fordømmer Russlands okkupasjon og krigføring i Ukraina. Enstemmig kalte vi krigen et opprør mot Gud, og ba ledelsen i den russisk-ortodokse kirke ta klar avstand fra krigen.
I løpet av møtet var det mange som uttrykket støtte til Ukraina og ukrainernes frihetskamp. Den russiske invasjonen er brudd på menneskerettigheter, folkeretten og teologien.
I åpningstalen var også preses Olav Fykse Tveit krystallklar på støtten til Ukraina og støttet norsk og vestlig hjelp til ukrainerne. Også våpenstøtte.
Han sa: «Den norske kyrkja støttar Ukrainas rettferdige kamp mot russisk okkupasjon og maktmisbruk i ein rå og brutal krig mot eit nabofolk. (…) Noreg må stå fast saman med andre land i å støtte dei som må forsvare seg mot eit slikt åtak, med midlar og ressursar som vi har til rådvelde i Noreg.»
Så hvordan Kirkebirkeland kan plassere trossamfunnet Den norske kirke på en politisk skala på et så tynt grunnlag, får stå for hans regning.
Uttalelsen fra Kirkemøtet inneholder hverken kritikk av eller motstand mot den hjelpen Norge og vestlige land sender til Ukraina. I stedet oppfordrer den til refleksjon om hvordan krig best kan avverges og avsluttes.
Midt i en krig er det særlig viktig at vi ikke mister evnen til å tenke og reflektere, samtidig som vi handler riktig. Den norske kirke og andre trossamfunn må bidra til at politikerne ikke mister det av synet.