To uenigheter om klimatrusselen

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum svarte meg i Minerva tirsdag 12. august. Opprinnelig spurte jeg om at han hadde overdrevet klimatruslene på kronikkplass i Dagens Næringsliv for å berede grunnen for klimarelaterte subsidier til NHO-bedrifter.

Dørum kommer meg i møte om at noen av påstandene hans i DN ikke burde stått der. Takk! Så kan jeg være enig med ham i at jeg i min kommentar var selektiv, selv om det lå i sakens natur. NHOs omfattende rapport om klimaendringer er stort sett både ryddig og nøktern, men jeg konsentrerte meg om de svake punktene.

Verden går litt videre av å klappe hverandre på skuldrene, men enda viktigere er det å diskutere uenigheter. For det gjenstår minst to store.

Den amerikanske økonomen William Nordhaus var den første som laget analyser av sammenhengen mellom klimaendringer og menneskelig velferd. Opplegget hans, som de fleste økonomer bruker, tyder på at en oppvarming på 3 grader fører til et velferdstap tilsvarende at BNP blir i størrelsesorden 3 prosent lavere.

I sitt opplegg antar Nordhaus at det meste av økonomisk aktivitet er lite påvirket av været. Dette er arbeid på de fleste kontorer, fabrikker og sykehus. Det påstod jeg også. Dørum avviser dette, og hevder at NHOs gjennomgang viser at «svært mye økonomisk aktivitet [er] påvirket av været – enten direkte eller indirekte. Og ikke bare av været, men også av andre konsekvenser av klimaendringer som temperaturøkning, havnivå, risiko for erosjon, flom og skred.»

NHOs analyse viser rett nok konsekvensene av naturkatastrofer, som for tiden er i størrelsesorden 0,2 prosent av BNP. Men jeg klarer ikke å finne noen dokumentasjon i NHOs analyse, eller andre steder, på at «svært mye» av aktiviteten påvirkes av været, eller havnivå, risiko eller fare for naturkatastrofer for den del. Hvis Dørum vil opplyse meg, ville jeg sette stor pris på det.

Den andre store uenigheten henger nok sammen med den første. Dørum skriver «FNs klimapanel er så tydelig på at mer enn 2 graders oppvarming vil ha katastrofale virkninger for planeten og menneskeheten.» Han bruker en tilsvarende passasje i DN.

«Katastrofale virkninger» kan jo være litt av hvert. Det er mulig å tolke denne setningen som at oppvarmingen vil bidra til flere naturkatastrofer, det vil jo være «katastrofale virkninger». En 50 prosent økning i naturkatastrofene vil være «katastrofal», selv om kostnaden ved disse da øker til ganske beskjedne 0,3 prosent av BNP. Med unntak av hetebølger spår for øvrig ikke FNs klimapanel noen særlig økning i naturkatastrofene, selv med betydelig større oppvarming enn 2 grader.

En annen og kanskje mer nærliggende tolkning av «katastrofale virkninger» er at betydningen vil være langt, langt verre enn selv en kraftig økning i naturkatastrofene. Kanskje til og med så ille at den materielle levestandarden i verden ikke lengre vil stige, men tvert imot falle.

Her hadde det også vært fint med konkretisering fra Dørum: Hva legger han i «katastrofale virkninger»? Og hvis han med det mener enormt store og omfattende negative konsekvenser for svært mange sektorer: Hvor i sine rapporter er klimapanelet tydelig på at en oppvarming på over 2 grader vil ha slike konsekvenser? For jeg antar at han ikke mener det er katastrofalt om levestandarden om 75 år er 3 prosent lavere enn den ellers kunne vært?

Det var ellers betryggende at NHO ikke overdriver klimatruslene for å begrunne større subsidier til NHOs medlemsbedrifter, og godt at Dørum tar til orde for en mest mulig faktabasert diskusjon. Jeg er absolutt enig i at det nettopp er slik vi finner gode løsninger på vanskelige dilemmaer fulle av usikkerhet, som klimapolitikken er så full av.

Les Øystein Dørums opprinnelige svar:

Ikke dommedag, men en ny hverdag

DEBATT: NHO har ingen egeninteresse i å overdrive risikoen klimaendringene innebærer.

Øystein Dørum