For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Ikke dommedag, men en ny hverdag
DEBATT: NHO har ingen egeninteresse i å overdrive risikoen klimaendringene innebærer.
Publisert
Under overskriften «Dommedag kommer – NHO trenger penger» kommenterer Øystein Sjølie i Minerva 9. august både mitt innlegg i DN 8. juli om klima og økonomi, og den langt mer omfattende temadelen i NHOs Økonomisk Overblikk 2/24 (som mitt innlegg bygget på). Dels er hans lesning av temadelen litt selektiv, og dels er hans påstand om at vi overdriver virkningene for å få mer penger til klimatiltak både spekulativ og uriktig. Den kan derfor ikke få stå uimotsagt.
Vår inngang til temadelen var nettopp det samme spørsmålet som Sjølie synes opptatt av: Når FNs klimapanel er så tydelig på at mer enn 2 graders oppvarming vil ha katastrofale virkninger for planeten og menneskeheten, hvorfor reflekteres ikke dette i større utslag på verdiskapingen?
For å forsøke å besvare dette har vi trukket på en rekke ulike analyser og perspektiver for å belyse effektene av klimaendringene både for enkeltsektorer og for økonomien som helhet. Ingen av våre kilder er fasit for hvordan utviklingen blir, og de ulike analysene konkluderer ulikt. Vår gjennomgang etterstrebet en mest mulig nøytral og ryddig fremstilling av ulike analyser, noe Sjølie også erkjenner.
Overordnet viser vår gjennomgang det motsatte av Sjølies innledende påstand om at det aller meste av økonomisk aktivitet er uavhengig av været. Tvert imot er svært mye økonomisk aktivitet påvirket av været – enten direkte eller indirekte. Og ikke bare av været, men også av andre konsekvenser av klimaendringer som temperaturøkning, havnivå, risiko for erosjon, flom og skred. Alt dette påvirker produksjonsmuligheter, infrastruktur og arbeidsproduktivitet, som virker inn på verdiskapingen i enkelte sektorer. Mer kapital vil måtte brukes på tiltak som bare opprettholder nåværende produksjon. Endringene kan påvirke inntektsfordelingen, konfliktomfang og migrasjon.
Når det gjelder de samlede effektene på BNP er Sjølie og jeg på linje: de er små globalt, men med store regionale variasjoner. Vår uenighet synes mer å ligge i hvordan vi forholder oss til dette resultatet. Sjølie synes å mene at effektene materielt sett er små, slik at resultatene er rimelige, mens vår gjennomgang viser at det kan være en rekke årsaker til at økonomisk modellering ikke fanger opp negative økonomiske virkninger.
Økonomiske modeller har mange begrensninger. For eksempel har de fleste analyser ikke modellert mulig effekt av vippepunkter, som vil ha store konsekvenser. Sjølie trekker frem noen enkeltkilder han er uenig med, og mener at disse referansene gjør at jeg viderebringer spekulative påstander. Analysen med et resultat på 70 prosent globalt BNP-tap er helt klart et ytterpunkt (og jeg medgir at den derfor ikke burde vært brukt som eksempel i mitt mer ordknappe innlegg), men poenget er likevel at usikkerheten er betydelig. Modellene har i liten grad fanget opp denne usikkerheten, og resultatene vil endres om den innarbeides. Generelt har de økonomiske estimatene større nedside enn oppside. Usikkerheten var da også hovedpoenget i mitt innlegg.
En overordnet vurdering etter vår gjennomgang er nemlig at det er svært vanskelig å fremskrive effektene av dagens klimaendringer og si noe med stor sikkerhet om hvordan dette vil slå ut. Men vi kan peke på hvor risikoen er og hvordan økonomiske forutsetninger mest sannsynlig vil endre seg. NHO har ingen egeninteresse i å overdrive denne risikoen. Som jeg skriver i mitt innlegg (og Sjølie synes enig i) er klimatiltak krevende å gjennomføre. Omstilling til et lavutslippssamfunn vil mest sannsynlig føre til lavere økonomisk vekst, i hvert fall i en periode. Fordi omstillingene vil bli krevende, bør også diskusjonen være mest mulig redelig, og faktabasert – som var ambisjonen med vår temadel.
Vår gjennomgang understøtter at med den informasjonen vi nå har om klimaendringer og økonomiske konsekvenser, er reduksjon av klimagassutslipp vår beste strategi for å gi folk og bedrifter verden over en best mulig hverdag på sikt.
