For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Xi Jinping er en trussel mot folkehelsen
Xis maktkonsentrasjon og demontering av sivilsamfunnet har svekket Kinas evne til å beskytte kineserne selv – for ikke å snakke om helsen til resten av verdens befolkning.
Publisert
Advokat Wang Quanzhang ble på utenomrettslig vis kidnappet av kinesiske myndigheter i 2015. Først fem år senere fikk han se sin familie igjen, dokumentert i en rørende artikkel i Aftenposten. Familievenn og aktivist Su Tong ble intervjuet i saken og kom med en interessant påstand om arrestasjonene av advokater og aktivister som skjedde i 2015:
«Denne kampanjen er, i mine øyne, en av årsakene til at Wuhan-viruset fikk spre seg til hele verden. På den måten kan du si at disse advokatene ikke bare beskytter kinesiske borgere, men også folk over hele verden.»
Menneskerettighetsadvokatene som ble massearrestert i 2015, spilte en viktig rolle for sivilsamfunnet i Kina. De skapte oppmerksomhet om vanstyre og maktmisbruk, spesielt på lokalt plan. Deres krav om at myndighetene måtte følge loven, gjorde dem til et irritasjonsmoment for partistyret.
Kampen mot sivilsamfunnet
Da president Xi Jinping kom til makten i 2013, ble det sendt ut et partikommuniké med advarsler mot «syv politiske synder». Én av disse syndene var utviklingen av et sivilsamfunn:
«De som jobbet for styrkingen av sivilsamfunnet ønsker å frata partiet makten til å lede massene på lokalt plan, de setter partiet opp mot massene, til den grad at deres aktivisme har blitt en seriøs form for opposisjon.» (- Dokument nr. 9.)
Rettighetsgrupper og grasrotinitiativer anses som verdifulle i de fleste samfunn, men i Kina anses de som en trussel mot kommunistpartiets makthegemoni. Siden 2013 har den kinesiske staten forsøkt å demontere sivilsamfunnet.
Kriminell virksomhet, derimot, virker det ikke som om partiet er like opptatt av. Vi må huske på at utbruddet av koronaviruset skjedde på et viltmarked, hvor ulovlig handel med utrydningstruede arter foregikk. Kinesiske kriminelle produserer også falske produkter – som vi kjenner godt til i Norge. Falske vernemasker fra Kina har blant annet blitt solgt til Akuttklinikken i Oslo, Oslo Universitetssykehus, et importfirma og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Kinesiske kriminelle har til og med produsert falske vaksiner og melkepulver for kinesiske barn.
Tre uker med tapte muligheter
Noen eksempler fra Kinas håndtering av utbruddet av koronaviruset i Wuhan vitner i beste fall om håpløs ineffektivitet og i verste fall om bevisste forsøk på å skjule sannheten. Årsaken til at det gikk galt, henger sammen med en totalitær higen etter å kontrollere all informasjon.
Den 1. januar rapporterte Kinas rikskringkasting CCTV at åtte personer fra Wuhan hadde blitt anholdt for «ryktespredning» på internett og at disse personene senere hadde blitt «tatt hånd om». I dette innslaget ble det advart mot å «produsere rykter, tro på rykter eller spre rykter» knyttet til utbruddet av lungebetennelse i Wuhan.
Én av de åtte varslerne var legen Li Wenliang, som 30. desember hadde delt en melding til venner i en intern gruppe: «Syv bekreftede SARS-tilfeller fra Huanan frukt- og sjømatsmarked.» Han skjønte at viruset smittet mellom mennesker og advarte sine venner. Li ble innkalt til sikkerhetstjenesten og fikk en irettesettelse. Han måtte underskrive en tilståelse for å «ha forstyrret den offentlige ro og orden.»
Et direktiv fra Kinas nasjonale helsekommisjon fra 3. januar «beordret institusjoner til ikke å offentliggjøre informasjon knyttet til den ukjente sykdommen, og beordret laboratorium om å overføre alle prøver til angitte institusjoner, eller ødelegge prøvene.» (Caixin Global, 29.2.2020, senere slettet).
Kina hevdet overfor Verdens helseorganisasjon (WHO) at det ikke fantes bevis for at viruset smittet mellom mennesker. Men de som kjente til Kinas lemfeldige omgang med sannheten, trodde selvsagt ikke på dette. Taiwan begynte for eksempel helsekontroll av reisende fra Wuhan i slutten av desember. I Hongkong ble apotekene utsolgt for munnbind den første uken i januar. Utenlandske ambassader advarte mot situasjonen i Wuhan.
Kina hadde på dette tidspunktet ikke kommet med noen advarsler. WHO skrev den 9. januar at de fortsatt ikke anbefalte reiserestriksjoner for Wuhan. Legen Li Wenliang (33) ble innlagt med koronaviruset 13. januar, samme dag som WHO hevdet at ingen helsearbeidere hadde blitt smittet. Han døde fire uker senere. Den lokale helsekommisjonen i Wuhan skrev den 15. januar at de så «ingen klare bevis for smitteoverføring mellom mennesker», noe WHO også påstod i en pressemelding.
Innrømmet smitteoverføring 20. januar
Det var Zhong Nanshan, en lege i Den nasjonale helsekommisjonen, som først fortalte kineserne at viruset smittet mellom mennesker i et direktesendt intervju på CCTV den 20. januar. Senere samme dag klassifiserte helsekommisjonen viruset som en epidemi som krevde obligatorisk sykehusisolasjon eller karantene, samt tillot myndigheter å stenge steder med utbrudd. Dette kunne ha blitt gjort langt tidligere, men lokale myndigheter hadde ingen rett til å ta slike grep.
På kveldsnyhetene 20. januar sa også president Xi for første gang et par ord om viruset. I dagene som fulgte begynte Kinas viktigste avis, Folkets dagblad, endelig å omtale virusutbruddet, og offentlige myndigheter kom med en rekke tiltak og advarsler. Utreiseforbudet for Wuhan, og stans av offentlig transport i byen, kom på plass 23. januar.
Eksperter intervjuet av AP oppsummerte Kinas fomlete håndtering av utbruddet: «Kinas strenge kontroll på informasjon, landets byråkratiske hindre og en antipati mot å sende dårlige nyheter oppover i linjen, stilnet faresignalene.»
Kinesisk kritikk av Xi Jinping
Flere kinesiske intellektuelle har påpekt hvor ødeleggende kampen mot sivilsamfunnet har vært. I et rasende innlegg som ble delt til venner, skrev den kjente eiendomsmogulen Ren Zhiqiang (23.2.):
«Kinas styrende parti gjemte årsakene til virusutbruddet, og brukte deretter statens makt til å stenge byene, de lurte Verdens helseorganisasjon for å vinne deres tillit, og de fikk også ros av det internasjonale samfunnet … Hvis vi hadde hatt ytringsfrihet, kunne folk ha kjent til alvoret tidligere, og de kunne ha tatt grep for å beskytte seg selv, og vi hadde ikke hatt en slik ukontrollert spredning som vi fikk. Li Wenliang, som ble stemplet som en ryktespreder, hadde bare advart sine venner og familie for at de skulle beskytte seg mot viruset!» (Ren ble som følge av denne ytringen arrestert i mars.)
Advokat Xu Zhiyong skrev (4.2.):
«Jeg er dypt bekymret for landet vårt. Jeg er redd for at systemet har blitt så kontrollert at det har blitt skjørt. Jeg er bekymret for at det ikke lenger finnes noen form for sivilsamfunn som kan håndtere situasjonen.» (Xu ble arrestert i februar.)
Læreren Zhang Xuezhong satte ord på det samme fenomenet (9.5.):
«Det var få selvstendige medier som kunne granske og rapportere om utbruddet, og medisinsk personell kunne ikke gi selvstendige råd til befolkningen … Dette viser bare at myndighetenes langsiktige kontroll av samfunnet og folket nærmest har ødelagt det kinesiske samfunnets organisasjons- og selvhjelpskapasitet.» (Zhang ble arrestert i mai.)Reverserer reformer
Deng Xiaoping reformerte partiet etter kulturrevolusjonen og Mao Zedongs død. Deng advarte mot maktkonsentrasjon og personkult. Ledere på grasrota kjente hvor skoen trykket, sa Deng i 1980, «men de har ikke myndighet til å ta beslutninger, fordi de har ikke blitt løftet frem. De har ikke noe annet valg enn å be om instruksjoner ovenfra». Hans reformer fikk flere yngre partiledere og kompetente personer inn i styre av parti og stat. Lokale ledere fikk større makt.
Det stadig mer autoritære systemet under Xi Jinping har reversert Dengs reformer. Av redsel for å trå feil, blir dårlige nyheter dysset ned og alle venter på instruksjoner fra partiledelsen. Personer som utgjorde sunne korrektiver – som varslere, advokater og aktivister – har blitt arrestert. Brysomme grupper blir simpelthen tvangsinternert, slik som over én million kinesiske uigurer har blitt.
Det er en sammenheng mellom de falske maskene og den feilaktige informasjonen om virusutbruddet. Systemet frykter sannheten mer enn en ukontrollert spredning av et virus som har tatt livet av hundretusener av mennesker.
Håndteringen av virusutbruddet er president Xis ansvar. Han har skapt uro internt. Internasjonalt har Kinas stilling blitt forverret. Xis maktkonsentrasjon og demontering av sivilsamfunnet har svekket Kinas evne til å beskytte kineserne selv – for ikke å snakke om helsen til resten av verdens befolkning. Hans kampanje mot sivilsamfunnet har gjort Kina en bjørnetjeneste.
