Begrep til besvær

I artikkelen «Pensjoner ordet ‘mikroaggresjon’» (Minerva, 23. september) kommenterer Nils August Andresen rapporten vår, «Summen av de stadige påminnelser». Rapporten oppsummer en nylig publisert studie av norske funksjonshemmedes erfaringer med ulike former for hverdags­diskriminering, det som i rapporten er referert til som mikroaggresjon. Andresen tar opp viktige sider ved vår studie, begrepsbruken og de ulike typer av trakassering og fordommer som funksjonshemmede møter i hverdagen. Vi vil starte med å takke for kommentarene. Vi svarer her på de vi oppfatter som mest relevante.

Begrepet «mikroaggresjon»

Mikroaggresjon er en samlebetegnelse på hverdagslige, tilsynelatende uskyldige, nedverdigende og degraderende kommentarer som særlig rammer medlemmer av minoritetsgrupper knyttet til deres gruppetilhørighet. For personer som tilhører minoriteter kan stadige påminnelser om at man oppfattes som annerledes ha negative virkninger. Begrepet ble etablert i USA på 1970-tallet, og ble først benyttet for å beskrive situasjonen for personer med afro-amerikansk bakgrunn. Vårt utgangspunkt for å gjennomføre studien, var å undersøke hvorvidt begrepet kunne være relevant å bruke på norsk for situasjoner som personer med nedsatt funksjonsevne opplever i hverdagen.

Vår studie

Internasjonalt finnes det flere måleskalaer for å undersøke dette. Vi har oversatt den enkleste av de validerte, engelskspråklige måleskalaene til norsk. Slik også Andresen peker på, ser også vi at det er spørsmål i den engelskspråklige måleskalaen som er problematiske. Men det er denne måten forskningen går på: prøve ut, få svar og revidere. For å gjøre dette i riktig rekkefølge, trenger vi å teste verktøyet først.

Studien er basert på et selvrekruttert utvalg. En representativ befolkningsstudie ville være lite hensiktsmessig og svært kostbar. Det er helt riktig at man ikke kan generalisere funn basert på selvrekruttert utvalg. Vi kan derfor ikke si noe om utbredelse av mikroaggresjon blant funksjonshemmede generelt, men om omfanget av dette i vårt utvalg. Som Andresen skriver, påpeker vi dette i metodekapittelet. Men vi ser at vi kunne presisert dette tydeligere noen steder i rapporten, blant annet i konklusjonen og sammendraget.

Spørreundersøkelsen måler samvariasjon, men ikke årsakssammenheng. Det kan hende at depressive personer opplever nedsettende kommentarer og handlinger sterkere enn andre. Samtidig kan mengden av opplevd mikroaggresjon bidra til angst og depresjon hos den enkelte. Resultatene fra de kvalitative intervjuene vi har gjennomført som del av studien tyder på at det siste er det som er det dominerende.

Studien er gjennomført med midler fra Stiftelsen Dam, som har som sin oppgave å dele ut en del av overskuddet fra Norsk Tipping til utviklings- og forskningsprosjekter. Fondet gir midler gjennom frivillige helse- og rehabiliteringsorganisasjoner. Som Andresen påpeker, har vi samarbeidet med organisasjonen Unge funksjonshemmede om gjennomføringen av studien. Det at vi samarbeider med Unge funksjonshemmede betyr likevel ikke at det er noen andre enn forskerne som styrer de konklusjonene vi trekker.

Revidering av begrepsbruken

Bør derfor mikroaggresjon som begrep pensjoneres? Som vi påpeker i rapporten, har begrepet svakheter, blant annet ved at det er vanskelig å trekke tydelige grenser mot alle mulige andre tilfeldige fornærmelser, at feiltolkninger av situasjoner forekommer, eller at noen personer tenderer å «tolke alt i verste mening». Begrepet vender oppmerksomheten mot avsenderen. Det er både fordelen med begrepet, men gjør det også komplisert. Selv om avsender ikke har noen intensjon om å diskriminere, kan mottakeren – som erfarer dette ofte nok – oppleve det som sies nedvurderende.

Kanskje er begrepet «aggresjon» såpass sterkt på norsk at det faktisk bidrar til å skygge for de erfaringene som personer med minoritetsbakgrunn faktisk gjør seg i hverdagen, og at det skaper usikkerhet i møter mellom folk. Kan hende er begreper som minoritetsstress eller hverdags­diskriminering like så godt egnet til å beskrive de former for utenforskap som minoritetsgrupper kan oppleve som del av hverdagen. Hvordan begrepsbruken utvikler seg gjenstår å se, men å teste ut begrepene og teoriene bak er del av denne prosessen.

Les også:

Pluss

Pensjoner ordet «mikroaggresjon»

Det er ingen som helst tvil om at det ofte er vanskelig å være en minoritet. Men det er ikke sikkert noen har noen skyld for det.

Nils August Andresen