Intet nytt fra Havana

«In the night, imagining some fear,
How easy is a bush supposed a bear!»

- William Shakespeare, A Midsummer Night’s Dream

Både VG og NRK har de siste dagene gjengitt reportasjer fra 60 Minutes, Der Spiegel og The Insider. Reportasjene handler om det mystiske Havanasyndromet. Der kan man få vite at Russland har angrepet amerikanske diplomater og etterretningsfolk med mystiske våpen over hele verden. Det kan være mikrobølge- eller lydvåpen. Ingen vet.

Dette har ført til en stor og forvirrende mengde symptomer og sykdommer, gjerne med sykemeldinger som resultat.

Hverken VG eller NRK setter særlige spørsmålstegn ved reportasjene. Det gjør heller ikke eksperten de snakker med, Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen.

Men stemmer det?

For at denne teksten om dette ulidelig spennende temaet skal fungere, må du faktisk lese en annen tekst først. Den handler om en alternativ forklaring på Havanasyndromet. En alternativ, men mye enklere og mer plausibel forklaring enn den 60 Minutes presenterer.

Den forklaringen kan kalles en psykogen epidemi.

Den artikkelen du må lese er en del av en serie om dette ganske vanlige, men også veldig fascinerende temaet. Så for at den skal fungerer i denne sammenhengen, må vi en kort tur innom en forklaring på hva en slik epidemi faktisk er.

Psykogene smerter er smerter folk føler uten at det er en fysiologisk årsak til dem. Altså at hjernen vår lager smerter uten fysiske sår. Dette er en velkjent tilstand på individnivå. Det er også psykogene sykdommer.

Så kobles dette med sosial smitte. Alle har opplevd å gjespe som et resultat av at sidemannen nettopp har gjort det. Alle har opplevd å bli sur fordi kollegaer har vært det. Dette er de enkleste versjonene av sosial smitte.

Men dette gjelder også sykdommer. I serien som er nevnt brukes flere eksempler på dette. Det gjelder spesielt sykdommer med vage symptombilder og ukjente årsaker, slik som Havanasyndromet har. Kall det en kollektiv noceboeffekt.

Nocebo er placebo i revers. Placeboeffekten er vel dokumentert og ikke kontroversiell. Det er også noceboeffekten, selv om den er mindre kjent. At folk «smitter» hverandre med slike tilstander og sykdommer, det har blitt dokumentert i flere hundre år, og over hele kloden.

Dette er en veldig kort forklaring på hva en psykogen epidemi er. Om temaet skulle interessere, finnes en grundigere forklaring i seriens første tekst. I resten av serien – som inneholder ni artikler – finner du også flere tilfeller beskrevet og diskutert.

Så det vi ber deg om å gjøre nå, er å lese den artikkelen i serien som handler om Havanasyndromet. Minerva har i anledning reportasjene til VG og NRK åpnet disse for alle. Etter at du har lest den kommer du tilbake hit, og vi skal ta for oss de nye reportasjene til 60 Minutes.

Så da ses vi om litt.

(Pausemusikk.)

Nye beviser

…og da er vi tilbake igjen.

NRK og VG gjentar nå påstanden fra flere nylig utgitte videoer fra 60 Minutes om at det er frembragt nye beviser på at Russland utfører angrep med høyteknologiske våpen.

De begynner hele reportasjen med påstanden om at amerikanere er påført «hjerneskader». Men denne påstanden er for lengst lagt død av amerikanske helsemyndigheter.

Resten av episoden inneholder beskrivelser av de samme vage symptom- og sykdomsbildene som har blitt rapportert om siden 60 Minutes begynte sin dekning av dette temaet tilbake i 2017.

Noen hører noe. Andre ikke. Noen hører noe, men det er helt annerledes enn det noen andre hører. Noen får vondt i hodet. Andre ikke. Noen får hukommelsestap. De fleste ikke. Noen får utslett. Men nesten ingen. Noens husdyr blir påvirket. Men ikke andres.

Noen blør neseblod. Andre ikke. Noen mister balansen. Andre ikke. Noen blir svimle. Noen får tåkete syn. Noen får et press i hodet. Men bare noen få. Noen få føler et «elektrisk sjokk». Noen får svimmelhet. Noen får vondt i ørene. Noen får kronisk kvalme.

Det er den samme oppramsingen av symptomer som nesten alle mennesker tidvis opplever, i mer og mindre alvorlig grad.

Lydene kommer opp igjen. De er fremdeles like diffuse og varierte som de har vært siden det første utbruddet i Havana i 2016. Det nevnes at gresshopper har blitt fremlagt som en forklaring, men dette blir sett på som en fornærmelse mot ofrene.

Det som ikke nevnes, er at profesjonelle lydteknikere innleid av myndighetene har gått gjennom flere lydopptak gjort av ofre selv. Disse profesjonelle kom altså frem til at det nettopp var gresshopper man kunne høre på opptakene, ikke ultrasoniske våpen av en type ingen kjenner til. Denne «glippen» i reportasjen er i seg selv beskrivende for hvor selektiv den er.

De har også plukket opp igjen flere av menneskene fra lignende reportasjer fra fem og to år tilbake. Det er ikke «nytt».

Russeren, Vietnam og andre spekulasjoner

Det som derimot er nytt, det er russeren Dimitri Kovalev. Han ble stanset av amerikansk politi i Florida.

Det virker overveldende sannsynlig at han jobber for russisk etterretning. Han har også blitt forhørt av en etterretningsoffiser som er blant ofrene for Havanasyndromet. Men hans knytning til høyteknologisk og verdensomspennende terrorisme av en art ingen amerikanske eksperter kan hverken beskrive eller forklare – og som offeret som avhørte ham kaller «next generation techonology» – den er ikke-eksisterende.

I bilen hans fant de en magnetanordning som fysisk kan fjerne data fra en computer. Det påstås heldigvis ikke at denne saken kan brukes til å angripe mennesker på langt hold. Jeg vil tro at for moderne etterretningspersonell kan dette sammenlignes med det en makuleringsmaskin var i «gamle dager».

Det sies rett ut i reportasjen: «Vi vet ikke hva han holdt på med.» Han «kan ha» hatt utstyr og ekspertise som «kan» gjøre ham «aktuell» som assistent i en type teknologisk angrep. Men der stopper bevisene opp.

Det nye spionmaterialet de har funnet kan oppsummeres omtrent slik: russere bedriver spionasje mot og trakassering av sine politiske motstandere; flere av de amerikanske etterretningsfolkene som er rammet, jobber med Russland som sin hovedoppgave. Begge deler åpenbare selvfølger uten at videre konklusjoner kan trekkes.

I en tilleggsfilm til reportasjen snakkes det om et tilfelle hvor visepresident Kamala Harris måtte utsette et besøk til Hanoi fordi amerikanske ansatte ble rammet av syndromet. Heller ikke her finnes det noe bevis.

Men det foreslås i filmen at kanskje muligens russerne har gitt denne topp hemmelige og unike teknologien til vietnameserne og sagt: se hva dere kan få til med dette. Uten å fortelle dem hva teknologien kunne utføre. Det sies at det finnes nye bevis for dette. Men ingen beviser presenteres, og det hele høres lite sannsynlig ut.

Jeg vet ikke hvor mange ganger ordene «I believe that…» gjentas i disse dokumentarene. Men det er mange. Det spekuleres, og andre forklaringer letes det ikke etter.

Det dukker også opp «deep state»-lignende konspirasjoner om at det offisielle USA kjører en aktiv tåkeleggings- og fornektelseskampanje. Av typen som vanligvis ikke tas så veldig alvorlig, bortsett fra som symptomer på et samfunn som mister tillit til sine institusjoner.

Undersøkelser

Det snakkes med en tidligere Pentagon-ansatt som ledet en verdensomspennende etterforskning mens denne nyhetssaken var på topp. Han insisterer på at russerne står bak en type angrep, men vet ikke hva slags eller hvordan. Problemet er jo at heller ikke hans etterforskning fant noe annet enn symptomer, mistanker og hypoteser.

Reportasjene er også veldig selektive i de studiene de viser til. De viser i hovedsak til en enkelt undersøkelse. Men det er gjort et ganske stort antall andre. Både av fysikere, helsepersonell og etterretningsbyråer. Disse konkluderer ikke, annet enn at de ikke finner svar.

Mistankene i reportasjene er altså de samme som tidligere: dette kan være en stråle med mikrobølger eller et våpen som bruker akustisk ultralyd. Men både fysikere, kjemikere og leger har forsøkt å forklare hvordan slikt kan kunne skje i flere år, uten å finne en løsning.

Hva gjør myndighetene?

Amerikanske myndigheter har – i motsetning til Spiegel og 60 Minutes – mer eller mindre skrinlagt sin etterforskning. Det er mulig det har skjedd fordi de har tilgang til adskillig større ressurser. Ressurser de allerede har brukt opp i sine forsøk på å finne en forklaring.

Det har altså mislyktes. Det er nok derfor de sier ting som at «det finnes ingen kredible bevis på at en internasjonal motstander har påført amerikanske etterretningsfolk hjerneskader». At National Institutes of Health ikke finner fysiske skader på ofrene.

Og at the Director of National Intelligence sier at «symptomene antageligvis skyldes eksisterende tilstander, konvensjonelle sykdommer, og miljøfaktorer».

Det er lett å mistanke mediene som fremdeles holder i saken for å tenke at man må ha noe å vise til når man har etterforsket en story i fem år.

Sjansen finnes

Men det er jo en sjanse for at Russland har konstruert et våpen ingen andre enn de selv forstår. Det er mulig at all amerikansk ekspertise henger så langt etter at de ikke forstår disse teknologiske nyvinningene. Det er mulig at tallrike agenter over hele verden har kunnet operere disse våpnene i flere år uten at det er funnet et eneste bevis på det.

Det er mulig at russeren er så gode at 60 Minutes og Spiegel kan jobbe med en sak i 5 år i samarbeid med spesialister på russisk etterretning, uten å finne noe som kan nærme seg overbevisende.

Det har bare blitt mer og mer usannsynlig.

Russiske synder

Om vi skulle lage en liste over Russlands fyldige og alvorlige synderegister, ville nok denne virksomheten neppe fått plass før omtrent på side 38. I sammenligning med andre ting russisk etterretning og krigsmakt har gjort bare de siste årene, ville dette være en ubetydelig detalj.

De har invadert et fredelig naboland, og drept tusenvis. De har bedrevet voldsom bombing av sivile i Syria. De har brutt alle internasjonale lover og kastet verden ut i en høyst usikker tilstand. De har flere ganger truet med bruk av atomvåpen om ting går dem imot.

Etterretningen deres har drept flere russere i vestlige og andre land. De har drept flere av den sittende regjeringens politiske opponenter. Det er svært få ting som deres nåværende moralske tilstand nekter dem å utføre.

Det er allikevel ingen bevis for at de er innblandet i Havanasyndromet. Og det er fremdeles umulig for ledende eksperter å finne ut hvordan det i så fall skulle vært gjort. Bruker man Occam's razor, så er fremdeles psykogen smitte den aller enkleste og mest plausible forklaringen.

Sannsynlighet

Det kan hende teorien om psykogen epidemi/sosial smitte er feil. Men også etter denne siste omgangen med reportasjer finnes det ingenting ved hele sakskomplekset som ikke passer komfortabelt inn i den teorien. Om man antar at den er riktig, så forklarer den egentlig alt.

Det samme gjelder ikke sporet 60 Minutes fremdeles forfølger. For å si det forsiktig.

Men 60 Minutes gir ikke denne alternative forklaringen noe tid. Det hintes kun til i uttalelsene fra amerikanske myndigheter. Selv ser de ikke engang i den retningen. Det er mulig de ikke vet at slike tilfeller er så normale som en litt ekstra kald vinter.

Men om det skulle vise seg at teorien om sosial smitte skulle stemme, er det viktig å få dette ut. Kraftfullt og tydelig. Det har andre tilfeller av samme slags smitte vist at er det overlegent mest effektive medisinen for å få det hele til å ta slutt. Mystiske reportasjer av typen 60 Minutes her kjører, vil antageligvis gjøre at antallet ofre øker igjen.