For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Flere av Nettavisens spørsmål til Rabita står ubesvart
DEBATT: Rabita kritiserer kildene og budbringeren. Det må de gjerne gjøre. Hovedpunktene i Nettavisens journalistikk står.
Nettavisen har i en serie reportasjer avdekket at moskeen Rabita har mottatt store beløp fra utlandet som er brukt til å kjøpe eiendommer. I Minerva besvarer daglig leder Imen Hasnaoui i Rabita deler av kritikken Nettavisen har framsatt. Men hun berører ikke funnene, som i all hovedsak handler om økonomistyring, og påpeker ingen faktafeil. Det er dette som er kjernen i Nettavisens journalistikk rundt moskeen.
Nettavisen har blant annet vist at Rabita har brutt regnskapsloven. Når en forening har verdier for mer enn 20 millioner, skal det føres regnskap som skal sendes til Brønnøysund. Rabita har i de årene Nettavisen har undersøkt, 2018–2022, overgått denne terskelverdien. I 2022 ble den overgått med 14 millioner.Likevel ble det ikke levert regnskap.
Først etter at Nettavisen påpekte dette høsten 2023, ble det sendt inn regnskap for 2021 og 2022. Det skjedde i midten av desember.Per januar 2024 er det fortsatt ikke levert regnskap for årene 2018-2020.
Dette er brudd på regnskapsloven og har en strafferamme på to år.
Nettavisens innsyn har også vist at moskeen har fått betydelige beløp fra utlandet. De store donasjonene skal også føres i regnskap. Det har Rabita ikke gjort.
Nettavisens innsyn i Valutaregisteret viser også at Rabita har sendt 27 millioner kroner ut av landet. Dette skal ifølge Rabita stamme fra salg av Mekka-reiser og de er også medlem av Reisegarantifondet, en ordning for reisebyråer. Når et foretak driver slikt salg, skal de være registrert av mva-registeret, mener våre kilder. Det er ikke Rabita. Etter at Nettavisen avdekket dette, skal de ha kontaktet Skatteetaten.
Rabita har fått 22 millioner kroner fra det offentlige, hvorav de største bidragene kommer fra Statsforvalteren. Trossamfunn må levere rapport over aktivitetene og inntektene de har, og også hva de har av næringsinteresser. Nettavisen har fått innsyn i alle rapportene Rabita har levert Statsforvalteren.
Rabita har oppgitt knappe opplysninger om reisebyråvirksomheten i rapportene.
I sin rapport fra 2019, for eksempel, skriver de:
«DIF (Det islamske forbundet, red.anm.) arrangerer pilegrimsreisen til Mekka hvert år. I 2019 deltok ca. 250 personer i denne reisen. Det ble holdt både opplæring før reisen og veiledning under reisen. I tillegg hjelper DIF til med andre reiser til Mekka (Umra) når som helst i året så lenge saudiarabiske myndigheter åpner for det».
Donasjonene og reise- og eiendomsvirksomheten skulle ha vært rapportert inn til Statsforvalteren, ikke bare etter 2021, da en ny troslov kom på plass, men også før den tid.
I 2019 fikk de for eksempel 6,1 millioner kroner fra Sverige, og deler av dette beløpet har kilde i Kuwait. Disse pengene skal ha blitt brukt til kjøp av eiendom i Horten. I rapporten og regnskapet de har levert til Statsforvalteren står det imidlertid at de har fått 614 328 kroner i gaver og bidrag.
Rabita opprettet også Amanastiftelsen i 2014 som eier åtte eiendommer. Nettavisen sitter på regnskapene til stiftelsen, og av disse framgår det at den har fått store pengebeløp og lån av Rabita over flere år.
Nettavisen har altså avdekket mangler i økonomistyringen i moskeen.
I tillegg har Nettavisen vist eksempler på hvordan Rabita har jobbet politisk og hvilke saker det gjelder: håndhilsing, hijabkrav og finansiering fra utlandet. Det er legitimt å delta i politikk, men de kan knapt forvente å slippe unna kritisk søkelys når man for eksempel jobber for utenlandsk finansiering av trossamfunn og at lærere skal kurses i religiøs kjønnssegregering.
Når det gjelder koblingen til Det muslimske brorskapet har Nettavisen vist til etterretningskilder. Det er etterretning som kobler Council of European Muslims, hvor Rabita er medlem, til brorskapet.
Rabita har fått adgang til å besvare Nettavisen henvendelser med rause frister i henhold til god presseskikk. De har ved noen tilfeller valgt å ikke svare. Det var opp til dem å ta den beslutningen. De har også fått komme til orde i våre saker om årsaken til dette: Nemlig manglende tillit til journalisten. Imidlertid valgte de å ikke dele mye informasjon med en annen journalist som ble sendt i hennes sted.
De sentrale spørsmålene i dette sakskomplekset har også Rabita latt være å svare på. Disse er:
Hvor kommer pengestrømmene fra?
Hvorfor ble det ikke levert inn regnskap mellom 2018 og 2022?
Hvorfor er ikke reisevirksomheten deres registrert i mva-registeret?
Rabita uttaler at de er en åpen moské. Frem til disse spørsmålene er besvart, kan man spørre seg om de klarer å leve opp til det.
