Hva jeg snakker om når jeg snakker om fallosentristisk reduksjonisme

Jeg registrerer at Adam Njå svarer på mitt innlegg.

Hvis vi holder oss til saken, går uenigheten ut på hvor mye vekt man skal tillegge biologien. Mitt utgangspunkt er at jeg er kritisk til teorier som forstår mennesket først og fremst som drevet av primitive instinkter. En slik fremstilling mener jeg er svært uheldig av flere grunner.

Siden Njå leser mine resonnementer rundt dette som «emosjonelle utblåsninger» og ikke mener å finne noen argumenter i teksten min, ønsker jeg her å gjengi de sentrale:

I. Selv om mennesket er skapt av evolusjonen, betyr det ikke at vi fullt ut er determinert av reproduktive imperativ. Det at vi også er dyr betyr ikke at vi bare er dyr.

II. Mennesket er påvirket av tiden og samfunnet vi lever i. Det er heller ingen motsetning mellom å være biologiske skapninger og å være påvirket av kulturen.

III. Den evolusjons-psykologiske modellen er spekulativ. Det er for reduserende å gå fra en teori om hvordan kjønnscellene fungerer til å mene at menn ikke ønsker velferdsgoder. Ideen om at menneskers reproduktive interesser oversettes til politiske preferanser er tvilsom.

IV. En overdreven tro på rent biologiske forklaringsmodeller fører til et moralsk knefall: man går fra hvordan noe fra «naturens side» er til å mene at det også er slik det nødvendigvis må være.

V. Det å sette opp menns reproduktive interesser mot kvinners valgfrihet er å lage en kunstig dikotomi mellom det å gjøre livet til ensomme menn bedre og kvinners valgfrihet.

For øvrige poenger og mer utfyllende argumentasjon henviser jeg til den originale teksten.

Forvirret og fiendtlig om kjønnsdebatten

DEBATT: I møte med fristende teorier må vi holde hodet kaldt og hjertet varmt: Selv om vi har våre biologiske forutsetninger, er det et enda viktigere poeng at kvinner og menn først og fremst er mennesker.

Line Horgen Thorstad