Langsiktig og god risikostyring

Statkraft har forståelse for den debatten Minerva spiller opp til, ved å stille spørsmål om markedets virkemåte og hvordan de store verdiene i vannkraften best forvaltes til samfunnets beste.

Minerva har også rett i at vi kan bli flinkere til å forklare hva regnskapstallene faktisk betyr. Kraftmarkedet er komplekst, og vi har et forbedringspotensial på dette området. Samtidig ønsker vi å knytte noen kommentarer til vår prissikring, likviditetsstyring og energidisponering.

Pluss

Da strømkrisen traff Norge, tapte Statkraft 10 milliarder kroner på markedsaktiviteter

Statkrafts rapporteringsrutiner gjør det vanskelig å bli klok på hvor pengene blir av. Det er på tide at politikere som stiller spørsmål ved selskapets markedsaktiviteter, får bedre svar om hvilke formål disse aktivitetene tjener.

Aksel Fridstrøm

Prissikring gir forutsigbare inntekter

Statkraft tjener penger på de høye kraftprisene. Riktignok har vi forhåndsolgt en mindre andel av vår fremtidige kraftproduksjon til lavere priser enn de vi ser nå, men ingen skal være bekymret for at ikke staten og det norske samfunnet skal få god avkastning på vannkraften også fremover.

Ja, gevinsten kunne ha vært enda større om vi hadde maksimert risikoen og solgt alt i spotmarkedet. Men da ville Statkraft ha mistet den forutsigbarheten som prissikringen eller forhåndssalget av cirka en tredjedel av kraftproduksjonen gir, slik at selskapet kan opprettholde et jevnt aktivitetsnivå. Samtidig ville også en rekke norske industribedrifter og -arbeidsplasser vært fullt eksponert for de ekstreme prissvingningene vi har sett de siste månedene. For en kraftprodusent gir prissikring lavere inntekter når prisene er høye, men samtidig får man høyere inntekter når markedsprisene er lave.

Vår sikringsstrategi handler i hovedsak om langsiktige, fysiske kraftkontrakter inngått direkte med store norske industriselskaper. Disse utløser ikke krav til sikkerhet som påvirker likviditeten vår. De verdsettes heller ikke til løpende markedsverdi i regnskapet. Det gjør derimot den andelen av våre sikringer som er handlet over børs og som kan gjøre regnskapene våre vanskeligere å lese.

Selv om den finansielle prissikringen den siste tiden har påført Statkraft regnskapsmessige tap, har den underliggende verdien av vår samlede kraftproduksjon økt langt mer. Det synes bare ikke så godt i regnskapene, for som DNs finansredaktør Terje Erikstad nylig påpekte: Kraftselskapene gambler ikke på prisen. De «ønsker tvert imot å sikre seg en forutsigbar inntekt, og dermed en stabil utbytteevne». Utfordringen er at «regnskapstallene kan se helt forferdelige ut».

Godt rustet for store prisvariasjoner

Situasjonen i energimarkedene er ekstrem, og vi ser at mange europeiske kraftselskaper har store problemer med å skaffe likviditeten de trenger for å innfri marginkrav med de svært store prisutslagene vi har sett i markedet. Jo større prisutslagene er, jo høyere marginkrav må nemlig markedsaktørene stille for å kunne handle. Det er denne usikkerheten rundt de fremtidige marginkravene som var utløsende for at Statkraft begynte å låne penger høsten 2021. Vi har også planlagt for scenarier der kraftmarkedene får enda større utslag enn hva vi har sett så langt, og har derfor en vesentlig større likviditetsbuffer enn normalt.

Vannet forvaltes til beste for samfunnet

Statens begrunnelse for eierskapet i Statkraft er «å eie norske vannkraftressurser samt opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette bidrar til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid».

I praksis betyr dette at vi skal forvalte våre norske vannkraftressurser til beste for samfunnet. Det innebærer blant annet at vi ønsker å produsere mest mulig når behovet er størst, altså når prisene er høye. Vi kan måle om vi lykkes med dette ved å se på om vi oppnår en høyere pris enn andre norske kraftprodusenter. For norske kraftkunder gir dette jevnere og lavere kraftpriser, god ressursutnyttelse og bidrar til god forsyningssikkerhet. Det som er gunstig for selskapets resultat, gir også det beste samfunnsøkonomisk resultatet. Hvis vi lykkes, går den totale kostnaden for samfunnets energibruk ned.