Verneplikt er i konflikt med det liberale

Jeg vil argumentere for at verneplikt er i konflikt med et liberalt ståsted, selv om Mathilde Fasting argumenterer for det motsatte. Argumentet hennes er at verneplikten skaper nasjonalt fellesskap, felles nasjonal identitet og tilknytning til landet sitt. I motsetning til sport på TV bærer verneplikten «i seg et element av å gi noe tilbake og ta et ansvar for det landet man bor i».

Det er selvsagt korrekt at det ikke er noe i liberalismen som utelukker fellesskap og tilknytning. Det sentrale er imidlertid hvordan en slik tilknytning skjer. Et fellesskap kan være frivillig eller det kan være påtvunget. Det er en del av det liberale å kunne velge sine fellesskap og om ønskelig kunne bryte ut. Det krever svært gode argumenter, om det kan aksepteres i det hele tatt, for å tvinge noen til å gjøre noe vedkommende ikke ønsker i et helt år.

Det er en flytende overgang mellom positiv og skadelig nasjonalisme, hvilket betyr at man skal være forsiktig med å fremme nasjonalistiske tanker. I dag er det snarere slik at det er for mye av gal type nasjonalisme enn at det mangler den mer gode varianten som Fasting etterlyser. Den jevne nordmann trenger nok heller en forståelse for verdien av det internasjonale og globale enn enda mer fokus på at det norske er det beste.

Det nasjonalistiske argumentet er imidlertid ikke det mest illiberale med støtten til verneplikten. Tanken om at verneplikt er nødvendig for å gi noe tilbake og bidra til samfunnet er betydelig verre. Mennesker behandles som et virkemiddel for å fremme statens interesser. Tanken på å skaffe staten «gratis arbeidskraft» er besnærende ut fra helt andre ideologiske innfallsvinkler enn den liberale. Enhver liberaler bør imidlertid ha ryggmargsreflekser mot slikt.

Det er dessuten misforstått at det er gjennom verneplikt mennesker i størst grad kan bidra til staten og samfunnet. For det første bidrar man allerede gjennom skattlegging. For det andre skaper man verdier for samfunnet gjennom den vanlige jobben man gjør. Det er rett og slett en stor alternativkostnad ved verneplikt. Man får ikke verneplikt uten å velge bort noe annet. Et vernepliktsår fjerner et år med produktivt arbeid og med skatt.

Det er naivt å tro at det er særlig lønnsomt for det offentlige å la alle mennesker løpe rundt i skogen med gevær eller drive med redningsarbeid. En person i en normalt god jobb vil betale mer i skatt enn verdien av det man får gjennom slike statlige sysselsettingstiltak.

Dette handler om noe så enkelt som en grunnleggende forståelse av arbeidsdeling. Det å bruke måneder på opplæring av noen uten kvalifikasjoner eller interesse for et arbeid, er misbruk av ressurser. En lærer gjør mer nytte for seg i et klasserom enn i et byråkrati der det offentlige skal gi vedkommende «nyttige» samfunnsoppgaver.

Det trengs nemlig et stort statlig byråkrati for å sysselsette 50 000 nye mennesker hvert år. For det er ikke slik at man bare kan ønske seg noe fra staten og så blir det automatisk en realitet. Det må bygges opp et statsapparat for å administrere det, finansiert av en stadig mindre andel som er i produktivt arbeid.

En utvidet verneplikt der alle må jobbe et produktivt pliktår for staten er på rent praktisk grunnlag en dårlig idé. Vi liberalere må i tillegg bake inn krenkelsen av individets rett til å bestemme over sitt eget liv. Det er et betydelig større inngrep i menneskers liv med verneplikt enn å bidra gjennom skatt. Selv vi liberalere som ikke liker skatt, vet at det finnes større onder. Verneplikt er et av disse ondene.

Les også Mathilde Fastings argumenter for verneplikt:

Pluss

Verneplikt som borgerplikt

Å argumentere for verneplikt er ikke i konflikt med et liberalt ståsted. Som borgere har vi friheter og rettigheter, men vi har også ansvar og plikter.

Mathilde Fasting