Nansen-programmet må prioritere Ukrainas sivilsamfunn

Nylig deltok Helsingforskomiteen og andre norske organisasjoner på en høring på Stortinget om Nansen-programmet. Til tross for store forskjeller i mandat og fokus blant de ulike organisasjonene var budskapet denne dagen unisont: Det ukrainske sivilsamfunnet må støttes, beskyttes og lyttes til.

Helsingforskomiteen har jobbet i Ukraina siden 1990-tallet. Vi har selv sett at det er de små organisasjonene som virkelig har drevet frem demokratiske endringer og økt respekten for menneskerettighetene i landet. Og det er sivilsamfunnet som har avdekket korrupsjon, maktmisbruk og overgrep, samt holdt den ukrainske eliten til ansvar.

Når ukrainere ikke har blitt hørt, når korrupsjonen har blitt for stor eller maktmisbruket for ekstremt, er det sivilsamfunnet som har organisert demonstrasjoner, protester og to vellykkede revolusjoner. Dette er også en sentral forskjell mellom samfunnsstrukturen i Ukraina og i de autoritære nabolandene Russland og Belarus.

Sivilsamfunnet har også vist seg uvurderlig i kampen mot russisk okkupasjon: Det var små, ofte lederløse organisasjoner som var først ute med å reagere på de russiske invasjonene i 2014 og 2022. Selv i månedene før fullskalainvasjonen forsøkte de å rette verdens oppmerksomhet mot situasjonen i Donbas. Og det er disse som nå gjør det de kan for å yte humanitær bistand der behovet er størst:

Internt fordrevne, ofre for tortur og seksuell vold, traumatiserte barn, seksuelle minoriteter, veteraner, rusmisbrukere, og mange, mange andre trenger hjelp. Kritisk infrastruktur, boligblokker, kulturinstitusjoner, skoler og lignende må gjenoppbygges. Krigsforbrytelser må dokumenteres og forbrytere straffeforfølges. Samtidig er det et konstant behov for mat, vann, strøm, klær og medisiner.

Det er mye Norge kan gjøre

Selv om behovene er store, er det mye Norge kan gjøre for å bistå Ukraina på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte:

Ved å prioritere sivilsamfunnet – fremfor store multinasjonale organisasjoner og sentrale myndigheter – vil vi benytte oss av desentraliserte og effektive nettverk som allerede er på plass i landet. Det vil forhindre at store deler av Nansen-programmets midler forsvinner i administrative utgifter.

De små organisasjonene har ikke bare lang erfaring, innsikt og motivasjon, men nyter også den ukrainske befolkningens tillit, nettopp fordi de er den ukrainske befolkningen. Det gjør at de kan oppnå langt bedre resultater, og er mye bedre egnet til å reagere på endringer og utfordringer som måtte oppstå i samfunnet.

I tillegg vet vi av erfaring at den beste forsikringen mot korrupsjon og maktmisbruk er å støtte uavhengig journalistikk og lokale menneskerettighetsorganisasjoner.

Sivilsamfunnet vil også ha en helt essensiell rolle i gjenoppbyggingen av landet, når krigen omsider tar slutt. Det er derfor viktig å støtte og ta vare på disse gode kreftene nå.

Nansen-programmet har en ramme på fem år, men Helsingforskomiteen er overbevist om at vi må støtte, beskytte og lytte til det ukrainske sivilsamfunnet hvis vi virkelig ønsker å se nytteverdien av disse pengene i lengre tid, kanskje mange tiår framover.

Kun med en slik prioritering kan vi være med på å realisere drømmen om et europeisk, demokratisk og bærekraftig Ukraina.

Les også:

Pluss

– Ingen trenger Nansen-programmet dersom Russland vinner

– Norge må slutte å ha så god tid på ukrainernes bekostning, sier Rasmus Hansson (MDG) om forslaget om å bruke Oljefondet til kraftig økning av støtten til Ukraina. Høyre og Arbeiderpartiet er skeptiske.